Bill. mrk markaglede del 1

Jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen i det å telle ned timer til helg. Etter en hektisk uke med andre ting enn tur på programmet var lengselen stor etter å suse rundt i ferske trikkeskinner mellom snødekte trær og hvitt landskap. I denne serien “Bill.mrk markaglede del 1 og del 2” skal jeg ta deg med på tur både lørdag og søndag, og forhåpentligvis smitte deg med et virus som heter naturglede, et virus jeg håper jeg aldri blir kvitt.

_DSC5799.jpg

Snøvær og tungt føre

Lørdagen bød på større utfordringer enn planlagt. Åsa og jeg møttes på Sjonken i Romeriksåsen. Løypa var lagt og den var hverken særlig slitsom eller lang. Trodde jeg. Det man riktignok må ta stilling til i forhold til vanskelighetsgrad, er føre og forhold under skia. En lett tur kan fort bli krevende under kompliserte forhold. Med nysnø og fallende hvit glede fra oven, la det seg hva jeg vil kalle for grovt mel i sporene, hvilket førte til motstand i hvert glid. Men, som to turglade “ungdom” vi er; tur er tur og denne lørdagen ble den både morsom, irriterende og slitsom, med fine naturopplevelser i tett og lett snødrev. Bonusen ble den idylliske skogsløypa vi fant mellom Hakkim og Råsjøen; der kom vi tett inn på skogen og inn i terrenget. Dessverre hadde jeg lagt igjen kamerautstyr hjemme for anledningen, så det ble kun lagring på sjela og ikke på minnekortet denne gangen. Bortsett fra en video filmet med mobiltelefon. De vanskelige føreforholdene ga oss en latter for livet da Åsa ble sittende fast midt i en utforbakke. Med en varm velkomst på Råsjøstua ble vi servert nystekte vafler og kakao av Tom og Arvid, som var helgens vertsskap. Varme og mette kunne vi stabbe oss nedover bakkene og tilbake til utgangspunktet Sjonken. Slitne og ganske klare for å komme oss hjem til sofaen. Ruta vi valgte ble på ca 18.5 km og kan sees på dette kartet hentet fra Skiforeningen.no

Takk for turen Åsa, og takk for din herlige, smittende latter.